Drammens Jerns
Musikkorps er fortsatt et aktivt musikkorps og et godt lokalt musikktilbud i
bydelen Tangen, 25 år etter at virksomheten som ga grobunn til korpset, ble
borte og arbeidsplassene forsvant - Støperiet ble nedlagt i 1979. Dette blir et
tilbakeblikk og en beretning om et bedriftskorps som overlevde bedriften og som
i år fyller 110 år. Ikke bare overlevde korpset bedriften, men for å være på
bølgelengde med de som husker Drammens Jernstøberi & Mekaniske Værksted, går
korpset under navnet Støperimusikken, for på folkemunne het bedriften etter
hvert også bare Støperiet.
Av Jorunn Wiik
Da
Drammens Jerns Musikkorps ble stiftet 15. april i 1894 hadde Drammens
Jernstøberi & Mekaniske Værksted vært i drift siden 1847. Bedriften var helt fra
starten ingen liten bedrift, men mot slutten av 1800-tallet hadde jernstøperiet
mer enn 250 ansatte. På slutten av 1880 årene tok støperiene og smiene form av
virkelige mekaniske verksteder som ved siden av støping av jernovner begynte et
bronsestøperi som blant annet har støpt statuen av Henrik Wergeland i
Studenterlunden. Bedriften ble dessuten en hjelpeindustri for byens og
distriktets øvrige industrielle virksomhet. Denne allsidigheten var nok årsaken
til den store arbeidsstokken.
Kanskje ikke så rart at
det var interesse for musikk blant så mange ansatte. Så 15. april i 1894 startet
7 ansatte musikkorps med modellsnekker Chr. Bakke som initiativtaker. De tok
navnet Drammens Jerns Musikkorps og disponerte da de startet en esskornett, en
f.tuba, en fløyte, en b.tenor, en b.kornett, en tenor-basun og et essalthorn.
Bare 2 av medlemmene kunne spille etter noter, de andre måtte pugge noter og
fingersetning etter de notekyndiges anvisning. Øvelsene foregikk på
skredderloftet over dreierverkstedet, hvor de sto langs filebenkene og spilte i
skinnet fra tranlamper. Ganske fort ble antallet instrumenter utvidet med en
b-klarinett og trommer. Lilletromme ble innkjøpt, men stortrommen ble laget av
modellsnekker Bakke og den var i bruk helt til i 1959.
-----
Bilde: Støperimusikken 1897
Bildetekst: Støperimusikken i
1897. Iført det første felles kjennetegn - Musikkluer.
-----
Selv et så enkelt korps
hadde den gang sin etterspørsel og allerede 17.mai i 1895 leide Drammens
Venstreforening dem til å spille i et stemmerettstog. Ellers var korpset tidlig
leid til å underholde på de populære lørjeturene ute på fjorden om søndagene. Og
sto ikke andre for turene arrangerte de selv turer på fjorden. En sommer ble det
arrangert hele 11 slike turer.
For å klare anskaffelsen
av flere instrumenter måtte korpset ta opp lån i Drammens Sparebank og for å
klare nedbetalingen ble det arrangert danseaftener. Det positive med dette var
at korpset økte i antall medlemmer og standard, noe som på sin side var med på å
danne grunnlaget for støperimusikkens posisjon i byen og på Tangen.
Korpset var ikke det
eneste i byen, sentralt fantes det 30 manns sterke "Amatørorkesteret" som var
kommet i stand under ledelse av fru politimester Olga Bjelke Andersen. De fleste
av støperiorkesterets medlemmer var med i amatørorkesteret som var forløperen
til Drammens Byorkester som ble stiftet i 1919. Og da dette orkesteret startet
opp deltok flere fra støperiorkesteret på dets første konserter.
De første 14 årene i
korpsets historie hadde medlemmene måttet klare seg uten instruktør, men
vinteren 1908 ble sersjant og kjøpmann Halvdan Allum ansatt som dirigent. Han
ble delvis lønnet av bedriften på de betingelser at korpset skulle spille på
Merket om sommeren. Initiativtakeren var daværende direktør på A/S Drammens
Jernstøberi & Mek. Værsted, Adam Worssø. Han hadde interesse for musikk og det
hendte han tok seg en tur ned på verkstedet om kvelden for å høre på at korpset
øvet. I denne perioden , 1903 - 1908, med unionsoppløsning og stor
nasjonalfølelse økte korpsets medlemstall til 14.
For korpsets opptreden på
Merket ble det skaffet stoler fra modellverkstedet og musikkluer fikk de også
tak i. Utstyret begynte å ta form, det samme gjorde de musikalske prestasjonene.
Ikke bare dansemusikk og marsjer ble spilt, men underholdningsmusikk til bruk
ved konsertene på Merket.
-----
Bilde: Prospektkort fra Tangen,
men musikkpaviljong Dr. Mus.
Bildetekst: Paviljongen på
Tangen. Støperimusikkens faste spillested hver tirsdag kveld.
------
Konsertene på Merket ble
fast underholdning hver tirsdags kveld og annen hver søndag middag spilte
korpset henholdsvis på Merket og Gyldenløves plass. Oppslutningen fra publikum
var så stor at korpset hadde vanskeligheter med å stå i fred. Særlig konsertene
på Merket ble så populære og samlet så mange mennesker at tanken om en
musikkpaviljong meldte seg. Dette førte til at konsertene ble holdt til inntekt
for en nye paviljong. Heldigvis var interessen for korpset så stor at det kom
bidrag bl.a. fra Samlaget, Drammens Sparebank og private. Takket være direktør
Worssø ga støperiet et lån på kr. 1.200,00. Direktøren skaffet også tegninger
til en paviljong og korpsets medlemmer satte i gang dugnad for å få reist den.
Paviljongen på Merket ble
åpnet i anledning Drammens bys 100 års jubileum i 1911.
Interessen for å være med i
korpset økte og nye medlemmer meldte seg, til og med medlemmer som allerede da
de begynte kunne bruke sine instrumenter.
-----
Bilde: Korpset foran
musikkpaviljongen
Bildetekst: Drammen Jerns
Musikkkorps ved åpningen av paviljongen på Merket i anledning Drammens bys 100
års jubileum i 1911.
-----
I 1919 var korpset 25 år
og jubileumskonsert ble planlagt. 16 mann sterk var korpset blitt på denne tiden
og samtlige møtte til øvelser hver kveld i 3 hele uker til ende. Resultatet var
en jubileums-konsert i Drammen park med 2000 betalende tilhørere. Etter
kritikken å dømme hadde programmet og gjennomføringen vært upåklagelig. Det hele
ble avsluttet med jubileumsfest med gaver til stifterne, taler og godord.
I 1925, for å gi en
formell oversikt over hvordan korpset klarte seg, betalte medlemmene en
kontingent på 50 øre pr. måned, inntil da hadde de betalt 10 øre pr. uke.
Korpset hadde også hittil klart seg uten et styre og lover, men disse manglene
ble på årets generalforsamling innsatt og vedtatt.
Interessen for korpset
svingte, men en markert oppgang var synlig til 40 års jubileet. I den
forbindelse ble det bestemt at korpset skulle skaffe seg uniformer. Sikkert et
stort økonomisk løft, men uniformer ble det. Så vel jakker som bukser var sorte.
Jakkene som hadde stiv gjenknappet krave og rakk til hoftene, var utstyrt med 2
rader med blanke knapper og røde bånd. Buksene hadde røde bånd i sidene. Luene
hadde samme farger, men i tillegg også en hvit stripe. Korpset vakte stor
oppmerksomhet og begeistring. De holdt konsert ikke bare i Drammen, men også i
Studenterlunden i Oslo. Og hovedstadsavisenes kritikk var særdeles smigrende.
I denne tiden hvor
korpset spilte i medvind og holdt konserter mange steder, var likevel
konsertene i paviljongen på Merket en selvfølgelighet, en populær
selvfølgelighet. Problemet var bare at de var vanskelige å gjennomføre. Korpset
hadde nå 20 medlemmer og paviljongen var bygget for 16 mann. Hvem som påvirket
kommunen, vites ikke, men kommunen bevilget kr 6.000,00 til ny paviljong på St.
Hansberget.
-----
Bilde: Gyldenløves plass
Bildetekst: På Gyldenløves
plass spilte korpset hver fjerde søndag middag. Sikkert flotte omgivelser for en
utendørs konsert.
----
Åpningen av den nye
musikkpaviljongen den 1. mai 1938 ble en stor høytidelighet med tale av byens
ordfører Karl Gundersen, som formelt "overrakte" paviljongen til korpsets
formann Konrad Nilsen. Korpset kvitterte med en konsert for et tusentalls
publikum. Neste år, 10. juni ble det holdt Tangenskveld på St. Hansberget,
dirigenten hadde komponert en Tangenmarsj, det var satt tekst til denne og 2000
personer var med og sang. En kveld av de helt store.
Krigens år la en demper
på korpsets synlige aktivitet, det ble ikke spilt ute, kun øvet innendørs, men
da freden brøt løs var korpset igjen å høre på Merket. Denne dagen, 8 mai 1945,
tolket korpset sammen med Drammens Jerns sangkor befolkningens følelser.
St. Hansaften dette året
ble også feiret med et større arrangement med bål, dans og fotballkamp mellom
"sangen" og "musikken". Ulvekula var stappende full av mennesker.
Etterkrigstiden førte til
endringer på mange hold, også hva gjaldt folks musikkinteresser. Men korpset
fortsatte, skaffet nye uniformer da en del av de gamle var kommet bort under
krigen og etter en fremføring av et marsjprogram i radioen i Norsk Kringkasting
i 1951, våknet også tanken om å anskaffe et banner. Det hadde korpset ikke hatt.
Banneret ble finansiert ved en utlodning og økonomisk støtte fra Støperiet. I 58
år hadde korpset marsjert uten eget banner, men 17. mai 1952 om morgenen ble
banneret innviet ved en liten høytidelighet.
-----
Bilde: Banner
Bildetekst: Det første banneret
fra 1952. Dette varte til for ganske få år siden, da det p.g.a. materialtretthet
ble erstattet med et nytt.
------
Korpsene ble etter som
tiden gikk tilsluttet musikkforbund og virksomheten på årsbasis besto ved siden
av de lokale arrangementene, ofte av stevner. Støperimusikken ble meldt inn i
Norges Gutte- og Amatørmusikkforbund. Det første stevnet korpset dermed tok del
i, var årets landsstevne som foregikk i Trondheim. Året var 1955. Korpset klarte
ikke det økonomiske løftet det var å sende alle medlemmene dette første året,
men noen medlemmer dro og spilte sammen med Drammen Brannvesens Musikkorps.
Dette virket så inspirerende på medlemmene at ved neste kretsstevne, i 1956,
møtte korpset med fullt mannskap.
Samme år, som en hyggelig
forandring, spilte korpset til julekonsert i Tangen kirke hvor de også
assisterte sangeren Sven Lindqvist ved to sanger. For videre å utvide sin arena
ble det på generalforsamlingen i 1962 bestemt at korpset skulle ta kontakt med
et dansk korps som på sin side ønsket kontakt i Norge. Et samarbeid over
landegrensene ville være en ny opplevelse.
Det danske musikkorpset
Schau kom til Drammen i 1963 og ble innkvartert privat. Konserter og utflukter
ble arrangert og hele oppholdet ble avsluttet med en avskjedsfest hvor varige
vennskapsbånd ble knyttet. Allerede året etter dro Støperimusikken til København
på besøk. Der fikk de til og med i oppdrag å holde konsert i Tivoli.
Støperimusikken har holdt
et jevnt, godt musikalsk nivå, har slitt med medlemmer i perioder, hatt mer enn
god oppslutning andre perioder. Det økonomiske slitet har aldri forringet det
kvalitetsmessige og ble vanskelighetene for store, var ledelsen i Støperiet mang
en gang den gode hjelperen.
Samme år som Støperiet
ble nedlagt, 1979, ble en stor sesong for korpset. Jubileumskonsert i Drammen
teater, jubileumsfest i Frimurerlosjen, jubileumstur til Holms hotel på Geilo.
Det hele ble nesten som et antiklimaks - hvordan markere at ditt "opphav" har
lagt inn årene. Først i 2001 ble Støperiet strøket fra Brønnøysundregisteret,
men Støperimusikken spiller videre - til fortsatt glede for mange.
